I morgentimene 14. oktober fant næringsbyråd, finansbyråd, varaordfører, opplæringskontor for tømrerfag, opplæringskontor for elektro og Oslo Håndverks- og Industriforening, sammen hos Oslo Entreprenørbedrift på Voksen skole.



Initiativet kom opprinnelig fra varaordfører, Kamzy Gunaratnam, som ønsket et bedriftsbesøk til en Oslomodell-bedrift. Thomas Jacobsen fra Oslo Entreprenørbedrift ønsket oss alle velkommen. I tillegg til å fortelle om prosjektet, kunne han sammen med lærlinger fortelle hvordan Oslomodellen fungerte i praksis. Entreprenørbedriften hadde fått jobben på tross av at de ikke kunne tilby laveste pris til Undervisningsbygg, noe som mest sannsynlig ikke hadde skjedd før Oslomodellen ble gjeldende. Han understreket at det å satse på fast ansatte, fagarbeidere og lærlinger nødvendigvis krevde at man fikk en pris som dekket kostnadene ved faktisk å ha dette.


Jacobsen hadde et ønske om at bedrifter som Oslo Entreprenørbedrift ble tatt med på råd ved revisjon av Oslomodellen, ganske enkelt fordi de sitter med skoene på. Lærlingekravet på 10 % fungerte litt halvveis. De tekniske fagene fyller gjerne opp kvoten for bygghåndverksfagene. Ingen er tjent med om en entreprenørbedrift tar inn lærling kun for å oppfylle Oslomodellens krav – En slik lærling kan lett bli en ensom svale som ingen egentlig bryr seg om. Det viktige er at lærlingen faktisk lærer noe, fullfører fagutdanningen - og at bedrifter som satser på lærlinger for å utdanne egne fagarbeidere får reell markedstilgang. Bivirkninger av Oslomodellen bør søkes fjernet ved neste revisjon av modellen.


Både Jacobsen, opplæringskontoret for tømrerfaget og OHIF signaliserte at en pilot der et kommunalt foretak testet ut en prekvalifisering av bedrifter med høyt antall fagarbeidere, fast ansatte og lærlinger kunne være spennende. Tanken var at disse bedriftene igjen fikk konkurrere med hverandre på pris på for eksempel rammeavtaler. Hypotesen er et en høyere tilbudt timepris fra slike pre-kvalifiserte bedrifter likevel vil være god butikk for kommunen, fordi det kommunale foretaket kjøper inn håndverk til en vesentlig høyere produktivitet, selvstendig fagmessig utførelse og høy og varig kv alitet på leveransen. I vårt bruk- og kast samfunn er holdbarhet et nøkkelord. Holdbarhet er et resultat av fagkompetanse og et faglig godt utført arbeid.





Hvis kommunen ønsker fagarbeidere i Oslo må kommunen bidra til etterspørselen. Oslo Kommune må bruke sin innkjøpsmakt til å etterspørre håndverksbedrifter som helt reelt satser på fagarbeidere og lærlinger. Videre må kommunen tilby anstendige vilkår - og ikke vekte laveste pris som sterkeste foretrukne kvalitet. Lav pris og høy kvalitet har aldri gått hånd i hånd. Bygg som holder tre ganger så lenge og koster dobbelt så mye er god butikk! Nettopp fordi «bivirkningene» er rekruttering til fagene, et organisert arbeidsliv, mindre arbeidskriminalitet og en større miljøgevinst gjør det til en vinn – vinn for alle.

Finansbyråd Einar Wilhelmsen signaliserte at Eftas overvåkingsorgan, ESA, var begrenset begeistret for Oslomodellen. Men - Finansavdelingen mener ESA tar feil, og at det har vært helt nødvendig med svært strenge tiltak for å snu den uholdbare utviklingen de så i Oslo De mener historien viser at det var riktig og nødvendig: «Oslomodellen har nå virket ca. 3 år, det er ingen tvil om at modellen har vært avgjørende for å redusere risikoen for arbeidslivskriminalitet og sosial dumping vesentlig. Vi mener kravene som stiller er lovlige, og kommer til å følge denne prosessen tett fremover».


Kilde: Ipraksis nyhetsbrev nr 4/20, Oslo Håndverk & Industriforening

Entrepreor_logo_hvit_illustrator.png

Oslo Entreprenørbedrift AS

Org. nr. 913155637

Telefon: 22 12 00 52

E-post: post@oseb.no

Strømsveien 200 - 0668 Oslo

StartBank.png
livelogo_913155637 (1).png
Byggmesterforbundet_logo_kvadratisk.png

Copyright 2021 Oslo Entreprenørbedrift AS                                 Utviklet av: Innlandet Reklamebyrå

DiBk.png
Mestermerke.png
hvit-bakgrunn-og-sort-bakgrunn.png
wp-content_uploads_2017_06_Miljfyrtarn-e